Jeg kom i helgen tilbake fra et besøk i Øst-Afrika. Situasjonen er desperat for deler av sivilbefolkningen i blant annet Sør-Sudan, Kenya, Nigeria, Jemen og Somalia. Kombinasjonen av tørke og konflikt har ikke rammet så mange land samtidig før.
Det er en helt ekstraordinær humanitær situasjon. Verden står overfor den største humanitære krise siden 1945, sier FNs nødhjelpssjef. Mer enn 20 millioner mennesker i fire land risikerer å sulte i hjel. I følge FN lider allerede 363.000 barn av underernæring i det konfliktrammede Sør-Sudan. 71.000 av dem er alvorlige tilfeller, og FN anslår at 50.000 barn er i ferd med å dø av sult. Mine samtaler med våre kolleger i blant annet Somalia og Kenya bekrefter det historiske alvoret i situasjonen.
Det som gjør denne situasjonen så ekstremt krevende, er at den rammer så store områder og så mange mennesker samtidig. I alle de landene som nå er hardest rammet, er det en ulykkelig kombinasjon av væpnede konflikter og tørke som ligger bak.
Om lag 20 millioner mennesker har behov for nødhjelp i Jemen, Somalia og Sør-Sudan. Pågående konflikt gjør det svært vanskelig å forebygge utfordringer ved tørke, fordi mennesker må flykte fra hjemmene sine og har liten mulighet til å klare seg.
I tillegg til konflikt og i utgangspunktet dårlig tilgang til mat, opplever Sør-Sudan nå en inflasjon på 800 prosent, som betyr at matvarepriser blir ekstremt høye og dette vanskeliggjør situasjonen for lokalbefolkningen.
I enkelte områder av Somalia har vannpriser blitt tredoblet og manglende tilgang på vann fører også til økt konflikt. Nomader må forflytte seg lenger for å få mat og vann til husdyr. I områder hvor det allerede er mangel på ressurser kan dette eskalere konflikten.
Konflikten i landet vanskeliggjør Jemens mulighet til å importere mat utenfra. I verste fall fører dette til at lokale markeder ikke får tilgang til mat og en vedvarende situasjon kan føre til hungersnød, også i Jemen.
Vi er heldigvis i stand til å hjelpe. Det er fantastisk å se hvordan det norske folk nå ønsker å hjelpe. I Norge har vi den siste måneden samlet inn over 3 millioner som umiddelbart settes inn i hjelpearbeidet. I tillegg bevilger vi nå mer penger fra våre egne reserver. Røde Kors og Røde Halvmåne jobber på spreng for å bistå over hele kontinentet. Vi er tilstede.
De trenger all den støtten de kan få. Samtidig har vi behov for å trappe opp hjelpen ytterligere. Nå må vi alle bidra i dugnaden. Jeg ber dere nå mobilisere slik at vi kan hjelpe enda flere ved å gå ut med bøsser, ha stands og markeringer i media i deres lokalsamfunn førstkommende lørdag 18. mars.
Røde Kors` styrke er det frivillige engasjement og tilstedeværelse som redder liv og helse når sivile rammes. Vi må nå på nytt vise vår styrke her hjemme, og jeg vil oppfordre alle ledd å mobilisere til denne nasjonale dugnaden. Slik kan folk være med å gi:
SMS med kodeord SULT (250 kr) til 2272
VIPPS til 2272 (valgfri sum)
Kontonummer: 8200 06 10190, merk SULT
Fana Røde Kors innkaller herved, iht. Lokalforeningens lover, til årsmøte onsdag 22.februar 2017 klokken 18:00, Jacob Kjødesvei 9. Paradis
Registrering av delegater og observatører fra klokken 17:30
Saksliste
Godkjenning av innkalling og saksliste.
Valg av dirigent, referent og to personer til å underskrive protokollen.
Styrets beretning for lokalforeningens totale virksomhet foregående kalender år.
Reviderte regnskaper, inkludert revisjonsberetning, for lokalforeningens totale virksomhet foregående kalenderår.
Handlingsprogram/ budsjetter for lokalforeningens totale virksomhet for inneværende kalenderår.
Valg
Valg av revisor.
For å ha stemmerett på foreningens årsmøte, må medlemmet ha fylt 15 år og betalt sin kontingent i løpet av de siste 14 måneder innen møtets begynnelse.
Bare de som er til stede på lokalforeningens årsmøte kan stemme. Blanke stemmer holdes utenfor ved opptellingen.
Velkommen til årsmøte!
Med vennlig hilsen
Arne Jan Nilsen
Styreleder, Fana Røde Kors
Antall blodgivere er i underkant av 100.000 (31.12.2015) og det registreres normalt rundt 15/17.000 nye hvert år, med unntak av de årene det arrangeres spesielle kampanjer. De som normalt registreres erstatter i underkant av det naturlige frafallet som eksisterer, for mellom 16 og 19.000 forsvinner hvert år av naturlige grunner som alder, sykdom, medisinbruk, reisevirksomhet o.l. Antall blodoverføringer i landet har vært ganske stabilt i flere år, men har gått noe ned siste par årene, og er nå på omtrent 203.000 blodtappinger i året (2015). Tendensen er at selv om antall tappinger har gått noe med, har antall givere gått mer ned og vi må tappe våre givere flere ganger i året i forhold til hva de gjør i land vi normalt sammenligner oss med. Dette setter beredskapssituasjonen i landet i fare – både en katastrofe eller en epidemi vil i spesielle situasjoner kunne lamme vårt land
Det finnes ingen erstatning for blod. Blod kan ikke fremstilles kunstig. Blod må gis. Og blod er ferskvare. Pasientene og helsevesenet er helt avhengig av blodgivernes frivillige innsats. Siden blod har begrenset holdbarhet er det et konstant behov for nye forsyninger. Som blodgiver gjør du derfor en viktig samfunnsinnsats og vi ønsker deg velkommen som blodgiver og takker for at du ønsker å gi av deg selv.
Det finnes ingen erstatning for blod. Blod kan ikke fremstilles kunstig. Blod må gis
Hvem kan gi blod?
Hovedregelen er at du kan melde deg som blodgiver hvis du
er mellom 18 og 60 år
føler deg helt frisk
veier over 50 kg
ikke er i risikogruppe for hiv, hepatitt eller andre sykdommer som kan overføres med blod
Blodoverføring må ikke skade verken blodgiver eller mottaker. Derfor vurderer Blodbanken hver blodgiver nøye før de eventuelt får gi blod.
Hvem kan ikke gi blod?
Som hovedregel kan du ikke bli blodgiver hvis du
er kronisk syk eller har hatt kreft
bruker faste medisiner (unntatt p-piller, allergimedisin og midler mot lavt stoffskifte)
tilhører en risikogruppe for smitte av infeksjonssykdommer som hiv eller hepatitt. Dette gjelder blant annet sprøytenarkomane, prostituerte og menn som har sex med menn.
I mange land forekommer infeksjonssykdommer som kan smitte med blod, derfor er det også regler for føde- og oppvekststed, og ved lengre opphold i disse landene.
Midlertidig utestengelse fra blodgivning
I en rekke tilfeller kan du også få midlertidig karantene mot å gi blod, det vil si at du ikke kan gi blod i en kortere eller lengre periode. Det gjelder blant annet hvis du er gravid, har byttet seksualpartner, tatt piercing eller tatovering, vært syk eller vært på reise i et land der infeksjonssykdommer som smitter med blod er utbredt.
10 gode råd til deg som er blodgiver
Det er trygt å gi blod.
Av og til kan det likevel oppstå bivirkninger ved blodgiving. De aller fleste er lette og kortvarige. Her finner du råd om hvordan du kan forebygge dem.
Drikk rikelig før, under og etter blodgiving.
Spis noe i løpet av de siste tre timene før du gir blod.
Ikke gi blod dersom du er stresset eller sliten.
Si fra hvis du får sterke eller uvanlige smerter ved innstikk eller mens du gir blod.
Trykk på stikkstedet i minst tre minutter etter at du har gitt blod, gjerne med armen hevet. Ikke løft tungt med armen de første dagene etter blodgiving.
Hvil i minst 10–15 minutter etter at du har gitt blod.
Unngå å anstrenge deg hardt fysisk de første 24 timene etter at du har gitt blod.
Unngå å stå oppreist lenge den dagen du har gitt blod.
Drikk melk eller spis yoghurt like før du skal gi blod ved aferese, det vil si at blodet tappes ved hjelp av maskin.
Kontakt Blodbanken hvis du blir syk de nærmeste dagene etter at du har gitt blod.
Det er viktig at du melder fra til Blodbanken dersom du opplever ubehag eller bivirkninger under eller etter blodgiving!
