Hvorfor bli blodgiver?
Antall blodgivere er i underkant av 100.000 (31.12.2015) og det registreres normalt rundt 15/17.000 nye hvert år, med unntak av de årene det arrangeres spesielle kampanjer. De som normalt registreres erstatter i underkant av det naturlige frafallet som eksisterer, for mellom 16 og 19.000 forsvinner hvert år av naturlige grunner som alder, sykdom, medisinbruk, reisevirksomhet o.l. Antall blodoverføringer i landet har vært ganske stabilt i flere år, men har gått noe ned siste par årene, og er nå på omtrent 203.000 blodtappinger i året (2015). Tendensen er at selv om antall tappinger har gått noe med, har antall givere gått mer ned og vi må tappe våre givere flere ganger i året i forhold til hva de gjør i land vi normalt sammenligner oss med. Dette setter beredskapssituasjonen i landet i fare – både en katastrofe eller en epidemi vil i spesielle situasjoner kunne lamme vårt land
Det finnes ingen erstatning for blod. Blod kan ikke fremstilles kunstig. Blod må gis. Og blod er ferskvare. Pasientene og helsevesenet er helt avhengig av blodgivernes frivillige innsats. Siden blod har begrenset holdbarhet er det et konstant behov for nye forsyninger. Som blodgiver gjør du derfor en viktig samfunnsinnsats og vi ønsker deg velkommen som blodgiver og takker for at du ønsker å gi av deg selv.
I Bergen kan du gi blod på Haukeland Universitetssykehus eller via Blodbussen.
Det finnes ingen erstatning for blod. Blod kan ikke fremstilles kunstig. Blod må gis
Hvem kan gi blod?
Hovedregelen er at du kan melde deg som blodgiver hvis du
- er mellom 18 og 60 år
- føler deg helt frisk
- veier over 50 kg
- ikke er i risikogruppe for hiv, hepatitt eller andre sykdommer som kan overføres med blod
Blodoverføring må ikke skade verken blodgiver eller mottaker. Derfor vurderer Blodbanken hver blodgiver nøye før de eventuelt får gi blod.
Hvem kan ikke gi blod?
Som hovedregel kan du ikke bli blodgiver hvis du
- er kronisk syk eller har hatt kreft
- bruker faste medisiner (unntatt p-piller, allergimedisin og midler mot lavt stoffskifte)
- tilhører en risikogruppe for smitte av infeksjonssykdommer som hiv eller hepatitt. Dette gjelder blant annet sprøytenarkomane, prostituerte og menn som har sex med menn.
I mange land forekommer infeksjonssykdommer som kan smitte med blod, derfor er det også regler for føde- og oppvekststed, og ved lengre opphold i disse landene.
Midlertidig utestengelse fra blodgivning
I en rekke tilfeller kan du også få midlertidig karantene mot å gi blod, det vil si at du ikke kan gi blod i en kortere eller lengre periode. Det gjelder blant annet hvis du er gravid, har byttet seksualpartner, tatt piercing eller tatovering, vært syk eller vært på reise i et land der infeksjonssykdommer som smitter med blod er utbredt.
10 gode råd til deg som er blodgiver
Det er trygt å gi blod.
Av og til kan det likevel oppstå bivirkninger ved blodgiving. De aller fleste er lette og kortvarige. Her finner du råd om hvordan du kan forebygge dem.
- Drikk rikelig før, under og etter blodgiving.
- Spis noe i løpet av de siste tre timene før du gir blod.
- Ikke gi blod dersom du er stresset eller sliten.
- Si fra hvis du får sterke eller uvanlige smerter ved innstikk eller mens du gir blod.
- Trykk på stikkstedet i minst tre minutter etter at du har gitt blod, gjerne med armen hevet. Ikke løft tungt med armen de første dagene etter blodgiving.
- Hvil i minst 10–15 minutter etter at du har gitt blod.
- Unngå å anstrenge deg hardt fysisk de første 24 timene etter at du har gitt blod.
- Unngå å stå oppreist lenge den dagen du har gitt blod.
- Drikk melk eller spis yoghurt like før du skal gi blod ved aferese, det vil si at blodet tappes ved hjelp av maskin.
- Kontakt Blodbanken hvis du blir syk de nærmeste dagene etter at du har gitt blod.
Det er viktig at du melder fra til Blodbanken dersom du opplever ubehag eller bivirkninger under eller etter blodgiving!
